mandag 8. oktober 2012

Drahjelp til gode tankar!


Av og til treng ein berre enkle, kjappe meldingar.  Når ting tårnar seg opp i deg og kring deg, slik det innimellom gjer her i livet. Men, så er det ikkje alltid at nokon rundt deg står parat med akkurat den meldinga akkurat når du treng den. Kva gjer du då? Set alt på vent til nokon finn det forgodt å lese tankane dine slik at dei kan seie akkurat på ein prikk det du treng å høyre?

Eller, bestemmer du deg for å ta orda i eigen munn og saka i eigne hender? 
No skal eg ikkje vere Frøken Eplekjekk her og seie at eg alltid klarer det heilt fint. Slett ikkje! Men av og til gjer eg det. Av og til er eg superduperflink til akkurat det. Og det gir ei endå sterkare kjensle av meistring enn når andre seier det til deg. Eg veit.

Men nokre ord som kun er tenkt i eit hovud, er ikkje alltid like tydelege som når dei er meisla i stein. Så eg har tru på at orda og tankane innimellom treng litt konkret drahjelp for å funke endå betre. Eg brukar flittig visualisering når eg er inne i slike prosessar. Eg likar å lage meg bilete og historier inni hovudet som gjer tankane og planane mine lettare å fange. Og følge. 

Men, innimellom kan det vere greit med noko endå meir handfast. Som ei tydeleg melding på veggen. Eg er glad i fine og rare saker, og då eg kom over dette fatet, merka eg at det berre måtte bli mitt. At dette fatet kunne hjelpe meg, så banalt som det enn kan virke. No er det kome opp på veggen - og med sine to små, kraftfulle ord, minner det meg om at eg skal gi jernet, leve heilhjarta, halde fokus og nyte. Trass alt. 

Lurt, sant? Rock on, inn i ei ny veke!