fredag 18. januar 2013

Definisjonen av kult?

Eg elskar rare saker. Og menneske. Men det er rare saker det skal handle om no. 


Nyleg var eg på ein loppemarknad, sjølv om eg eigentleg har gitt meg sjølv forbod mot slikt. Loppemarknadar er jo fulle av rare ting som ber pent om å få bli med meg heim. Og huset mitt er allereie fullt av rare ting. Derfor.

Likevel lot eg meg altså freiste til å stikke innom. Og fant noko eg berre måtte ha med heim; ein bjellehjort! Eit kupp til 10 kr. Kanskje hang dette i bislaget hos nokon og sa ifrå når det kom gjestar? Sjølv har eg ikkje bislag, og på ytterdøra ville den ikkje fått henge lenge før stormen reiste avgarde med den. Så eg måtte finne anna bruk for bjellehjorten. Og det måtte vere noko som både vi og hjorten ville trivast med. 

Så VIPS, no heng hjorten på veggen i spisestova og seier ifrå til småmonstera når det er mat på bordet. Han har ikkje lært seg å riste på bjella si på eiga hand enno, så eg må framleis setje den igang. Men kven veit kva som skjer om ein berre har trua og steller godt med han? 


Stolt viste eg fram hjorten til småmonstera, forklarte at dette no var vår nye middagsalarm og avslutta med "Kuuult, hæ?" Dei to yngste nikka samtykkjande medan dei hoppa opp og ned av glede. Eldstemann på 12 stod heilt i ro med armane i kors og såg halvvegs oppgitt, halvvegs medlidande på meg. "Kult? Mamma, veit du eigentleg kva kult betyr?"

Fin fredag frå Åse ;)

søndag 13. januar 2013

Dagens outfit - grå utanpå


Altså. Eg samanliknar sjeldan mi eiga blogging med andre si. Eg berre skriv, eg. Om likt og ulikt (helst ulikt, kanskje?) som ramlar ned i hovudet mitt. Men eg registrerer jo at enkelte har føre seg noko som dei kallar dagens outfit. Fine damer med fine klede og fine skjerf og fine vesker og fine smil. Eg likar også å kle meg fint, og eg har sikkert hundre kjolar i skapet - men det var først i dag at tanken om eit dagens outfit-innlegg slo meg. 

Eg hadde henta inn ved og tusla rundt her i forsøk på å få fyr i kakkelomnen i dette kalde tømmerhuset frå 1881. Trakka over born og hundar som låg på golvet og pusla, i jakta på fyrstikkene og boksen med tennbrikettar. Dei vart tilslutt lokalisert på dei merkjelegaste stader, og ganske raskt brant det i omnen.

Eg retta meg opp i ryggen, smilte fornøgd og såg nedover meg sjølv. Og så tenkte eg: dette må dokumenterast. For eg får nemleg ofte hyggjelege kommentarar på at eg kler meg i fargerike kjolar og skjørt. Og mange kundar i butikken seier at dei trur eg har det veldig fargerikt heime. Og det har eg. Eg elskar fargar og hentar energi, inspirasjon og glede frå fargane rundt meg. Derfor tenkte eg at det kunne vere litt gøy å vise meg fram akkurat i dag.

Så versågod, dagens outfit frå Pur Glede-dama: lang ullunderbrok, ulltrøye, tjukkelabbar og grovstrikka ulljakke. Ganske så grå frå topp til tå. Men vit at det kun er utanpå ;)

-åse-

tirsdag 8. januar 2013

Ord om smil.


Smile though your heart is aching
Smile even though it's breaking
When there are clouds in the sky, you'll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe tomorrow
You'll see the sun come shining through 
for you

Light up your face with gladness
Hide every trace of sadness
Although a tear may be ever so near
That's the time you must keep on trying
Smile, what's the use of crying?
You'll find that life is still worthwhile
If you just smile


Dette er ein av dei vakraste tekstane eg veit om, og den høyrer til inni meg. Den er ein del av meg, og eg er ein del av den, liksom. For meg er smil noko av det finaste som fins. Smil ein får frå andre iløpet av dagen, og kjensla av at ditt eige ansikt brått smiler.

Eit smil kan skape så mykje, og det kan løyse så mykje. Det kan gi energi og glede, og det kan ta bort usikkerheit. Det kan gjere deg trygg, og det kan få deg til å føle deg akseptert. Det kan få misforståingar til å forsvinne på eit blunk, det kan bøte på sorg og smerte - og det kan bane veg for gode, nære relasjonar. 

Og om vi spinn litt vidare frå teksten over: Eit smil treng ikkje vere mindre ekte sjølv om ein innimellom må jobbe litt med å få det på plass. Akkurat det har eg faktisk tenkt mykje på, særleg i 2012 - eit år som for meg personleg har vore eit veldig utfordrande år. Og eg tenkjer at det kanskje tilogmed er meir ekte når ein hentar fram smilet utanpå alt det triste. Då må ein grave litt djupare for å finne det. Inn til kjerna. Og det ligg eit ønskje og ein vilje bak. Vilje til glede.

Måtte 2013 komme med mengder av smil til dykk alle. Enklaste måten å sikre det på, er å smile sjølv. Dei aller fleste smil utløyser nemleg smil tilbake.

Godt nyttår frå Åse!